tirsdag 19. april 2016

Friluftshuset på Sørenga

Den 21.mai er det duket for åpningen av Friluftshuset i Oslo, og det gleder jeg meg veldig til! For hvem har sagt at du må reise i flere timer, opp på et høyt fjell eller inn i de dypeste daler og skoger for å oppleve friluftsliv? Nå kommer nemlig friluftslivet inn til byen!

Den norske turistforeningen kommer til å drifte dette flotte stedet, og jeg er så heldig som får jobbe som frivillig der. Jeg gleder meg stort til planleggingen av alt vi skal finne på der! Stedet blir en flott hang-out spesielt for de unge. Her kan du buldre, padle kajakk, ta et bad, mingle med hyggelige friluftsinteresserte mennesker og mye annet gøy.

Jeg kommer garantert til å skrive mer om dette kule stedet. I går var jeg på møte for frivillige, og kan si så mye som at det kommer til å bli driftet av mange engasjerte folk som vil gjøre alt for at alle og enhver skal trives der! Det er bare å glede seg. Men først, kom på åpningen den 21.mai da vel! :D

Sørenga. Foto: Visco
Klikk deg inn og lik Facebooksiden for mer info framover.

fredag 8. april 2016

Barn og friluftsliv

Ganske ofte slår tanken meg: tenk å være så heldig å få jobbe med barn. Tenk å få bidra til å legge et grunnlag for disse små menneskene som en dag skal bli store. Det er uendelig masse som ligger i dette bidraget, men jeg vil spesielt trekke fram barns forhold og nærhet til naturen. Siden dette betyr så mye for meg, er det en ære å presentere friluftslivet for barna, og la de få mange gode naturopplevelser. 


Jeg er ekstra heldig som får jobbe i en barnehage med ekstra fokus på friluftsliv. Vi er på tur tre dager i uka, og ute hele dager. Mange har lurt på hvor mye friluftsliv det egentlig er mulig å oppleve i en barnehage som ligger midt i Oslo sentrums gryte av trafikk og støy. Det som er så flott i storbyer, er at det er mange muligheter for å reise rundt. I løpet av noen minutter med kollektiv transport er vi midt mellom snøkledde skoger, maurtuer og naturens ro. 


Hvordan kan man legge til rette for gode naturopplevelser med barn? Svarer er i utgangspunktet ganske enkelt, og rett foran nesa di. Det er så ekstremt lite som skal til. Så lite som ei marihøne. Naturen er der, men det handler om å åpne øynene, se og undre seg sammen med barna. 

Det å gå på tur med barn er noe annet enn å gå på tur som voksen. Voksne har gjerne et mål med turen. En distanse, en topp, en runde. Og vi ser gjerne mange fine detaljer i løpet av turen. Barna ser enda flere. En tur med barn kan være på 50m. I løpet av de 50 meterne har vi funnet fire mark, ti ekorn-gnade kongler og lurt på hvorfor det er mønster under barken på kvistene. Hvor kommer egentlig alle de kvistene på bakken fra? Vi smaker litt på Gjøkesyra. Surt. Målet er aldri å nå en viss distanse, men å la turen bli til mens vi går den. Om det er 50m eller 2km spiller ingen rolle.

Jeg kan virkelig anbefale alle å ta på barns øyne i naturen. Du ser så mange flere detaljer og kommer enda nærmere innpå naturen enn hva du ellers ville gjort. Kanskje lærer du noe nytt? For har egentlig meitemarken ansikt? 


Det er heller ikke til å stikke under en stol at dagens teknologi har tatt over store deler av hverdagen vår. Det finnes mange fordeler med det, selv på tur! Men jeg tror det er viktig å ta noen pauser fra den også. Jeg har sett barn som har prøvd å sveipe og touch-e på en bok. Eller legge puslespill med å dra pekefingeren på hver brikke. Barn må få inn det helt grunnleggende. Finmotorikk, grovmotorikk, frisk luft. Tenk så mye barn sitter inne med skjermer nå. Ta med barna ut også! Det er jo så lite som skal til. 

Ta med barna ut i nærmiljøet. Tenn et bål (husk at loven sier det er forbudt å tenne bål mellom 15.april og 15.september), hør på knitringen, spis litt mat, la barna få spikke med kniv. Se på blomstene, insektene, plantene og hør på fuglene. Bli med barna ut og se naturen med deres øyne. Du får garantert en god naturopplevelse :)



fredag 1. april 2016

Frihet

Lykke. Mestring. Ro. Frihet.

De få, men store følelsene jeg får når jeg er ute. Og enda så leter jeg etter det ene ordet for å beskrive akkurat den følelsen jeg kjenner på når jeg står på toppen av fjellet, ser snøen forme seg rundt trærne eller ser stillheten i vannet. Ubeskrivelig.


Dette bildet betyr mye for meg. Jeg hadde vært gjennom mye motgang det siste året, og vært langt nede. Så langt nede som jeg aldri har vært. Men jeg bygget meg stadig opp igjen. I dette øyeblikket følte jeg meg endelig fri. Jeg greide det. Jeg kom meg opp på toppen igjen. Det var tøft å gå opp. Hvert steg kjentes i kroppen. Men når man så står på toppen, ser utsikten og kjenner at kroppen blir god - da vet jeg at jeg har greid det. Ingen ting annet i verden slår akkurat den følelsen. Alt er så vakkert, så bekymringsløst. Jeg får nesten en liten klump i halsen av å tenke på det. Også blir jeg stolt, veldig stolt. Den dag i dag føler jeg meg langt oppe. Så langt oppe som jeg aldri har vært. Og her skal jeg være. Samtidig vet jeg at det på et tidspunkt vil gå nedover igjen. Men nå vet jeg at jeg kan, at kroppen orker, at hodet orker, og at JEG klarer å gå opp på toppen igjen.