Ny blogg!

Jeg har flytta bloggen min til friluftsdrømmen.com :D

Fjellbeth-reglene

De fantastiske fjellvettreglene er fine og viktige å følge på tur! Som Fjellbeth-blogger, har jeg så klart laget mine egne regler på tur. Dette er ting jeg verdsetter og synes er viktig for å få en vellykket opplevelse i naturen. Reglene er i stor grad basert på tidligere tur-erfaringer :)

1. Ha alltid et smil på lur, selv om du føler deg sur
2. Husk nok sjokolade
3. Bruk alle sanser. Lukt på høstfjellet, se på utsikten, føl friheten og hør stillheten
4. Lær deg å navigere etter kart og kompass før turen. Google har ikke alltid svaret uten WiFi og dekning
5. Si hei til alle menneskene du møter på din ferd
6. Gå sammen med ditt følge. Kanskje trengs et hjelpende dytt bak?
7. Plukk en passe stor stein på toppen av en fjelltur og ta den med som suvenir

Husk så klart på de originale Fjellvettreglene. De finner du for eksempel her. God tur!

Friluftshuset på Sørenga

Den 21.mai er det duket for åpningen av Friluftshuset i Oslo, og det gleder jeg meg veldig til! For hvem har sagt at du må reise i flere timer, opp på et høyt fjell eller inn i de dypeste daler og skoger for å oppleve friluftsliv? Nå kommer nemlig friluftslivet inn til byen!

Den norske turistforeningen kommer til å drifte dette flotte stedet, og jeg er så heldig som får jobbe som frivillig der. Jeg gleder meg stort til planleggingen av alt vi skal finne på der! Stedet blir en flott hang-out spesielt for de unge. Her kan du buldre, padle kajakk, ta et bad, mingle med hyggelige friluftsinteresserte mennesker og mye annet gøy.

Jeg kommer garantert til å skrive mer om dette kule stedet. I går var jeg på møte for frivillige, og kan si så mye som at det kommer til å bli driftet av mange engasjerte folk som vil gjøre alt for at alle og enhver skal trives der! Det er bare å glede seg. Men først, kom på åpningen den 21.mai da vel! :D

Sørenga. Foto: Visco

Klikk deg inn og lik Facebooksiden for mer info framover.

Barn og friluftsliv

Ganske ofte slår tanken meg: tenk å være så heldig å få jobbe med barn. Tenk å få bidra til å legge et grunnlag for disse små menneskene som en dag skal bli store. Det er uendelig masse som ligger i dette bidraget, men jeg vil spesielt trekke fram barns forhold og nærhet til naturen. Siden dette betyr så mye for meg, er det en ære å presentere friluftslivet for barna, og la de få mange gode naturopplevelser. 

Jeg er ekstra heldig som får jobbe i en barnehage med ekstra fokus på friluftsliv. Vi er på tur tre dager i uka, og ute hele dager. Mange har lurt på hvor mye friluftsliv det egentlig er mulig å oppleve i en barnehage som ligger midt i Oslo sentrums gryte av trafikk og støy. Det som er så flott i storbyer, er at det er mange muligheter for å reise rundt. I løpet av noen minutter med kollektiv transport er vi midt mellom snøkledde skoger, maurtuer og naturens ro. 

Hvordan kan man legge til rette for gode naturopplevelser med barn? Svarer er i utgangspunktet ganske enkelt, og rett foran nesa di. Det er så ekstremt lite som skal til. Så lite som ei marihøne. Naturen er der, men det handler om å åpne øynene, se og undre seg sammen med barna. 

Det å gå på tur med barn er noe annet enn å gå på tur som voksen. Voksne har gjerne et mål med turen. En distanse, en topp, en runde. Og vi ser gjerne mange fine detaljer i løpet av turen. Barna ser enda flere. En tur med barn kan være på 50m. I løpet av de 50 meterne har vi funnet fire mark, ti ekorn-gnade kongler og lurt på hvorfor det er mønster under barken på kvistene. Hvor kommer egentlig alle de kvistene på bakken fra? Vi smaker litt på Gjøkesyra. Surt. Målet er aldri å nå en viss distanse, men å la turen bli til mens vi går den. Om det er 50m eller 2km spiller ingen rolle.

Jeg kan virkelig anbefale alle å ta på barns øyne i naturen. Du ser så mange flere detaljer og kommer enda nærmere innpå naturen enn hva du ellers ville gjort. Kanskje lærer du noe nytt? For har egentlig meitemarken ansikt? 

Det er heller ikke til å stikke under en stol at dagens teknologi har tatt over store deler av hverdagen vår. Det finnes mange fordeler med det, selv på tur! Men jeg tror det er viktig å ta noen pauser fra den også. Jeg har sett barn som har prøvd å sveipe og touch-e på en bok. Eller legge puslespill med å dra pekefingeren på hver brikke. Barn må få inn det helt grunnleggende. Finmotorikk, grovmotorikk, frisk luft. Tenk så mye barn sitter inne med skjermer nå. Ta med barna ut også! Det er jo så lite som skal til. 

Ta med barna ut i nærmiljøet. Tenn et bål (husk at loven sier det er forbudt å tenne bål mellom 15.april og 15.september), hør på knitringen, spis litt mat, la barna få spikke med kniv. Se på blomstene, insektene, plantene og hør på fuglene. Bli med barna ut og se naturen med deres øyne. Du får garantert en god naturopplevelse :)

Frihet

Lykke. Mestring. Ro. Frihet.

De få, men store følelsene jeg får når jeg er ute. Og enda så leter jeg etter det ene ordet for å beskrive akkurat den følelsen jeg kjenner på når jeg står på toppen av fjellet, ser snøen forme seg rundt trærne eller ser stillheten i vannet. Ubeskrivelig.

Dette bildet betyr mye for meg. Jeg hadde vært gjennom mye motgang det siste året, og vært langt nede. Så langt nede som jeg aldri har vært. Men jeg bygget meg stadig opp igjen. I dette øyeblikket følte jeg meg endelig fri. Jeg greide det. Jeg kom meg opp på toppen igjen. Det var tøft å gå opp. Hvert steg kjentes i kroppen. Men når man så står på toppen, ser utsikten og kjenner at kroppen blir god - da vet jeg at jeg har greid det. Ingen ting annet i verden slår akkurat den følelsen. Alt er så vakkert, så bekymringsløst. Jeg får nesten en liten klump i halsen av å tenke på det. Også blir jeg stolt, veldig stolt. Den dag i dag føler jeg meg langt oppe. Så langt oppe som jeg aldri har vært. Og her skal jeg være. Samtidig vet jeg at det på et tidspunkt vil gå nedover igjen. Men nå vet jeg at jeg kan, at kroppen orker, at hodet orker, og at JEG klarer å gå opp på toppen igjen. 

Innkjøp

Er det ikke sånn at bloggere kommer med dagens outfit og innkjøp og alt som er? Vel, jeg tviler på at det gjelder friluftsutstyr. Jeg er en av de som ikke bruker lønna på trendy klær, sko, smykker og sminke. Jeg kan riktig nok bruke den på klær - turklær. Jeg er i ekstase når jeg endelig har fått kjøpt meg ny sekk, sovepose, tur-dupeditter eller hva det skulle være. Og jeg vil helst ut på tur med en gang jeg har kjøpt inn noe. Så her er dagens fangst:

fjellrevenshop.no

Denne jakka har jeg siklet på lenge! Siden i sommer tror jeg. Jeg har lenge ønsket meg utstyr fra Fjellreven. Nå hadde jeg gjort så mye research på denne Fjellreven Keb jakken, at jeg ikke kunne dy meg lenger. Nylig bursdag og litt ekstra penger i kassa - turen gikk rett til Fjellreven-butikken i Karl Johans gate! Med vann- og vindavvisende G1000, stormhette, slitesterkt stoff og stormhette, er denne jakka perfekt til fjellturene mine. 

Jeg digger de høye store lommene - det gjør det perfekt å bruke hofte-beltet på sekken uten at det gnager eller klemmer noen steder. 

Fjellbeth må jo ha Fjellreven

Jeg måtte også en tur innom bokhandleren i dag. Der fikk jeg med meg et par skatter jeg gleder meg til å begynne å lese!

Denne dama er ikke bare ett av mine store forbilder, hun er rett og slett helt rå. Jeg må innrømme at jeg har begynt på denne boka allerede. For ei dame! All ære og respekt til Cecilie Skog og alt hun har opplevd. 

Jeg er ikke bare glad i toppturer, jeg er glad i Norge generelt, så denne boka måtte bli med meg hjem. Jeg gleder meg til å ta denne i bruk for å planlegge flere toppturer. Her er det mange drømmeturer!

I morgen reiser jeg på hytta med Fjellreven-jakke, Cecilie Skog i sekken og langrennsskiene. Det blir helt fantastisk å komme seg ut på tur nå. Ønsker alle en riktig god påske! 

Natt i naturen

2015 var friluftslivets år, og den 5.september var det klart for en natt i naturen, en utfordring der flest mulig skulle sove ute. Jeg prøvde å få med meg noen, uten hell. Søren heller, jeg som ville sove ute. Så da gjorde jeg det, alene.

Jeg hadde nettopp kjøpt meg nytt telt, og fikk en gylden mulighet til å teste det. Naturen var min nærmeste nabo der jeg bodde før, så kun 20min kjøretur unna fant jeg et fint sted. Jeg satt bilen ved en vei, og gikk inn en sti. Jeg hadde nemlig hørt det skulle være en liten foss i nærheten. Sekken var tyngre enn jeg noen gang hadde kjent, men turen var ikke så lang.

Tørbustifallet

Fossen fant jeg! Så var det å finne teltplass. Jeg gikk et lite stykke unna fossen, den suste tross alt ganske mye. Teltet fikk jeg opp uten noe tull, på myk og deilig lyng. Det var veldig enkelt å sette opp, og utrolig god plass. 1 person i et 3-mannstelt er ganske luksus. 

Teltet er et Helsport Fjellheimen Superlight 3 Camp. Jeg kjøpte teltet fordi det er så utrolig lett og tar liten plass, til tross for at det er for 3 personer. Med sine knappe 2kg (inkludert plugger!) er det veldig greit å ha på ryggen. Jeg lagde litt middag og gjorde det koselig. Og så kom nattens mørke. 

Dette var min første tur alene, og det surret mange tanker. Er dette bare gøy, eller er det egentlig litt ensomt? Er det litt skummelt med mørket? Vil jeg være redd for om det kommer noen? Etter mange tanker i teltet, og fossen og vinden som suste rundt, så kom jeg fram til at det bare var fint. Jeg hadde en god følelse hele veien. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å fullføre. Jeg sover jo alene hver natt hjemme, hvorfor skulle dette være noe mer skummelt? Fordi det er ute? Nei, det gjør det bare mer fint. Det er jo ute jeg trives best. Alle lydene rundt, luktene...alt føltes bare så fint. Ute er jeg trygg.

Jeg sov overraskende godt, til tross for mye sus. Neste gang skal jeg nok ikke legge meg så tett inntil en foss. Da jeg våknet var kl rundt 7, og det var helt fantastisk å gå ut av teltet til soloppgangen. Lyset rundt var så flott. Det er noe spesielt med å være oppe og ute i naturen tidlig om morgenen. 

Takk for en natt i naturen!

En natt i naturen er noe jeg anbefaler alle å prøve, eller generelt gjøre oftere. Alene eller sammen med noen. Kanskje bare på en hverdag? Det er så enkelt å bare dra ut, og man trenger ikke å dra langt :) God tur!

DNT ung BaseCamp

Ett av mine desidert beste minner fra 2015, er Basecamp med DNT ung. Jeg vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne når det gjelder DNT, de har gitt meg så mye det siste året. Både venner og opplevelser for livet.

Basecamp er ett av DNT ung´s største arrangementer, selve høydepunktet. En liten uke på Tungestølen i Luster kommune, Sogn og Fjordane. Jeg hadde null peiling da jeg meldte meg på, annet enn at jeg ønsket å bli kjent med flere frilufts-entusiaster. Det måtte jeg jo finne her! Følelsene var blandet før turen. 6 dager på en camp på Tungestølen med 50 mennesker jeg ikke kjenner? Hva slags folk er dette? Kjenner alle hverandre fra før, også kommer jeg som den outsideren uten noe særlig erfaring? Åneida, det viste seg å ikke være noe problem. De fleste var ukjente for hverandre, men det tok ikke lang tid før det ble stiftet gode bekjentskaper.

Det hele startet med en ganske lang busstur fra Oslo. Rundt 8 timer tror jeg det ble. Da vi kom fram ble vi delt inn i lavvo-lag. Vi var 8 stk som ble godt kjent i løpet av uka. Den første dagen gikk til bli-kjent-leker, grilling og mye mingling. Campen hadde satt opp en tentipi som skulle være vårt samlingspunkt gjennom uka. Der ble det mange hyggelige stunder rundt bålet, med god mat og god prat. Det skulle vise seg at vi var her ganske mye - det regnet tross alt hele uka.

The Crib

Ja, det regnet og det regnet. Men jeg har aldri i mitt liv brydd meg så lite om regn som her. Stemningen var helt fantastisk uansett, og humøret var på topp til enhver tid. Nok om regnet. Den siste dagen kom sola, så vi fikk hilse på den til slutt. 

Dag 2

Denne dagen hadde vi multisport-løype. Vi konkurrerte i lavvo-lagene våre. Det var oppgaver i alt mellom himmel og jord. Samarbeidsoppgaver, rappellering, klatring opp en presenning med en god dose såpe på...og hvis noen ønsker å dra på denne turen, skal jeg ikke avsløre for mye. Annet enn at det var grisegøy! Resten av dagen hadde vi besøk av Norsk Folkehjelp som lærte oss litt førstehjelp for turer utenfor allfarvei. Nå var vi klare for resten av uka!

Vått, men flott!

Dag 3
De resterende dagene var litt opp til hver enkelt. Vi hadde mange aktiviteter og utflukter å velge mellom, og vi fikk velge en aktivitet for hver dag. Dag 3 ble klatring for min del. Jeg hadde kun testet å klatre inne for mange år siden, men aldri ute. Til tross for regn, gjørme og glatte forhold i veggen, ble det en fin opplevelse. Jeg skal innrømme at jeg kjente beina dirre bra et stykke opp. Det er noe som føles unaturlig med å henge i en vegg. Men jeg fikk pushet meg selv, og var fornøyd med det. Vi hadde forresten med oss veldig flinke instruktører! DNT har mange dyktige mennesker som er med og gjør oss trygge på turene.

Dag 4
Dette var den ene dagen det var meldt sånn passe greit vær, altså oppholdsvær. Og det var spesielt én aktivitet jeg skulle melde meg på. Det var en riktig dag for å ta det valget. Nemlig bre-tur. Tungestølen ligger ganske nær en del av Jostedalsbreen. Det var lett å se med det nydelig blå-grønne vannet vi var omringet av. Vi gikk noen kilometer i en dal før vi kom til breen. Så var det på med stegjern, sele, hjelm og isøksa i hånda. Vi startet like så godt med en oppoverbakke. Det var morsomt å se hvordan vi stadig ble tryggere, fra å tråkke veldig hardt ned for hvert skritt for å sikre at vi satt fast, til å senere på dagen vandre rolig på isen. Men følelsen av å gå på bre var veldig spesiell. Tanken på at det er en flytende masse som har vært der så mange år. Vi gikk i taulag og måtte krysse en del sprekker, som var ganske spennende i seg selv. Vi kom fram til et område vi fikk utforske litt selv. Vi øvde på å gå bortover i en bakke, og på å bruke stegjernene riktig. Dessverre ville ikke stegjernet på min høyre fot sitte på, så det løsnet nesten hele tiden. Og når du står med foten rett nedover i en bakke og mister festet, så mister man også litt tilliten til utstyret. Jeg var derfor litt ekstra spent da vi skulle is-klatre. Men jeg skulle prøve for det. Stegjernet løsna igjen - men jeg kom meg opp! Vi var heldigvis godt sikret. Alt i alt var denne turen helt fantastisk, og det ga mersmak. Jeg skal definitivt på bre igjen!

Tor og Odin

Er ikke dette vakkert, vet ikke jeg!

Dag 5
Kroppen blir sliten av å være så mye i aktivitet. Den siste aktivitetsdagen valgte jeg kano-padling. Noe jeg heller ikke har gjort spesielt mye av. Vi syklet et stykke til kanoene, og hadde en rolig og fin dag på vannet. Vi koste oss rundt bålet, lekte stiv heks i kano (ja, det går an...) og testet elve-padling. En morsom og litt mer avslappende dag. Vi avsluttet på lokalbutikken med dekning og en is.

Det er en utfordring å padle over trær - men vi kom over! Foto: Martin Hauge-Nilsen

Dette var campens siste kveld. Vi fikk besøk av en eldre dame fra området som fortalte oss flotte historier, og vi fikk servert nydelig spekemat og rømmegrøt. En skikkelig kosekveld! I tillegg fikk hvert lavvo-lag i oppgave å lage litt underholdning. Vi lagde en sang som oppsummerte uka, og det ble utrolig gøy. 

Dag 6

Denne dagen gikk til å pakke ned hele campen. Sola kom fram, vi tørket opp og fikk nyte det siste synet av Tungestølen for denne gang. Det var flere ganger jeg måtte stoppe opp og se rundt meg. Herlighet for et sted. Jeg kjente en følelse av at jeg ikke ville hjem. Selv om jeg var sliten, ikke hadde dusjet på huskerikkehvorlenge, og ikke hatt dekning eller vært tilgjengelig på telefon, så ville jeg ikke hjem. Det er alltid den følelsen jeg får når jeg har det bra på tur. Jeg vil bare være der. Jeg har ikke innrømmet dette til så mange, men det kom en tåre eller to i øyenkroken. Alle opplevelsene, vennskap jeg hadde stiftet, stedet. Alt var bare så utrolig vakkert. Hit skal jeg tilbake. 

Foto: Martin Hauge-Nilsen

Tusen millioner takk til DNT ung for et helt fantastisk arrangement. Jeg møtte mennesker med like interesser som meg, fikk venner jeg har god kontakt med den dag i dag, og opplevelser jeg aldri vil glemme. Jeg kommer aldri til å angre på at jeg meldte meg på dette, og anbefaler ALLE til å gjøre det samme! Basecamp blir arrangert for flere aldersgrupper, og dette var 19-30. Så har du bikket 30 år har nok toget gått som deltaker. MEN DNT har mange andre flotte arrangementer og turer for alle aldere! Bli med på tur!!

Rondane 2015

Jeg hadde to turer til Rondane i 2015. På kartet var turene ganske identiske, med unntak av to topper på den første turen, og veien rundt toppene på den andre turen. Følelsesmessig var de to turene veldig ulike.

Første tur var i juli. Vi startet på Spranget og gikk til Rondvassbu der vi overnattet. Dagen etter gikk turen over Vinjeronden (2045moh) og Rondeslottet (2178moh) og til Bjørnhollia for en ny overnatting. Siste dag gikk vi gjennom Illmanndalen og tilbake til Spranget. Det er en utrolig flott tur med helt nydelige omgivelser!

Ut.no

Vinjeronden

Rondeslottet

Været var helt nydelig! Og på toppen av Rondeslottet, som er Rondanes høyeste topp, kjente jeg at jeg ville være der for alltid. Jeg følte nesten at jeg var på toppen av verden. Det var en veldig fin tur :)

...helt til jeg gikk en tilsvarende tur oktober samme år. 

UT.no

Rondane ekspress. En noe enklere tur, men lenger. Her gikk vi over 5 mil! Denne turen går rundt toppene, men fjellfølelsen er absolutt tilstede. Av de turene jeg har opplevd så langt, er dette den turen som sitter sterkest i minnet, fordi det ga meg et enda nærmere forhold til tur og friluftsliv. På denne turen hadde jeg med meg tre venner jeg møtte gjennom DNT ung, fantastisk flott selskap! Og det tror jeg er en av de faktorene som gjorde turen hakket bedre enn sommerturen. Selskapet på tur. Det har mye å si. Sommerturen var flott, men jeg følte jeg kjempet meg opp fjellet alene. Høstturen var bedre, fordi vi var en gjeng som støttet hverandre, ventet på hverandre og gikk turen sammen. 

På denne turen tar man egentlig båt den første biten, men den hadde sluttet å gå for sesongen, så da tok vi beina fatt. Motbakkene var tunge og syra kom fort. Hodet ville, men beina bare streika. I motsetning til hva som ville skjedd tidligere, gikk det aldri utover humøret. Hodet ville så mye at det ikke gjorde noe. Og selskapet var så bra at de venta på meg hele veien. Det gjorde hele turen mye bedre for meg. Partier jeg husket var veldig krevende for meg i juli, ble plutselig en lek i september. Men jeg hadde da ikke trent noe særlig utholdenhetstrening siden den turen. Nei, men jeg hadde trent hodet. 

Rondvassbu

Langglupdalen med utsikt mot Rondeslottet

Jeg har blitt veldig glad i Rondane. Høsten er min favoritt-årstid, spesielt i fjellet. Alle de nydelige fargene og det flotte lyset. Jeg trives ikke like godt når det er alt for varmt, så høsten har perfekt temperatur. Bildene taler for seg.

Bjørnhollia  - en veldig trivelig turisthytte!

Illmanndalen

Takk for turen! Foto: Sindre Skjevdal

Den siste veien i Illmanndalen var helt magisk. Hodet spilte på lag med kroppen. Roen, luktene, synet. Jeg kjente at her vil jeg være for alltid! Det er litt vanskelig å forklare den følelsen jeg får. Det er som et helt annet liv. Når jeg flyter bortover stiene, på steinene, over bekken. Det jeg kjenner, er at dette ligger mitt hjerte nært. Jeg gleder meg til flere turer i Rondane.