Rondane 2015

Jeg hadde to turer til Rondane i 2015. På kartet var turene ganske identiske, med unntak av to topper på den første turen, og veien rundt toppene på den andre turen. Følelsesmessig var de to turene veldig ulike.

Første tur var i juli. Vi startet på Spranget og gikk til Rondvassbu der vi overnattet. Dagen etter gikk turen over Vinjeronden (2045moh) og Rondeslottet (2178moh) og til Bjørnhollia for en ny overnatting. Siste dag gikk vi gjennom Illmanndalen og tilbake til Spranget. Det er en utrolig flott tur med helt nydelige omgivelser!

Ut.no

Vinjeronden

Rondeslottet

Været var helt nydelig! Og på toppen av Rondeslottet, som er Rondanes høyeste topp, kjente jeg at jeg ville være der for alltid. Jeg følte nesten at jeg var på toppen av verden. Det var en veldig fin tur :)

...helt til jeg gikk en tilsvarende tur oktober samme år. 

UT.no

Rondane ekspress. En noe enklere tur, men lenger. Her gikk vi over 5 mil! Denne turen går rundt toppene, men fjellfølelsen er absolutt tilstede. Av de turene jeg har opplevd så langt, er dette den turen som sitter sterkest i minnet, fordi det ga meg et enda nærmere forhold til tur og friluftsliv. På denne turen hadde jeg med meg tre venner jeg møtte gjennom DNT ung, fantastisk flott selskap! Og det tror jeg er en av de faktorene som gjorde turen hakket bedre enn sommerturen. Selskapet på tur. Det har mye å si. Sommerturen var flott, men jeg følte jeg kjempet meg opp fjellet alene. Høstturen var bedre, fordi vi var en gjeng som støttet hverandre, ventet på hverandre og gikk turen sammen. 

På denne turen tar man egentlig båt den første biten, men den hadde sluttet å gå for sesongen, så da tok vi beina fatt. Motbakkene var tunge og syra kom fort. Hodet ville, men beina bare streika. I motsetning til hva som ville skjedd tidligere, gikk det aldri utover humøret. Hodet ville så mye at det ikke gjorde noe. Og selskapet var så bra at de venta på meg hele veien. Det gjorde hele turen mye bedre for meg. Partier jeg husket var veldig krevende for meg i juli, ble plutselig en lek i september. Men jeg hadde da ikke trent noe særlig utholdenhetstrening siden den turen. Nei, men jeg hadde trent hodet. 

Rondvassbu

Langglupdalen med utsikt mot Rondeslottet

Jeg har blitt veldig glad i Rondane. Høsten er min favoritt-årstid, spesielt i fjellet. Alle de nydelige fargene og det flotte lyset. Jeg trives ikke like godt når det er alt for varmt, så høsten har perfekt temperatur. Bildene taler for seg.

Bjørnhollia  - en veldig trivelig turisthytte!

Illmanndalen

Takk for turen! Foto: Sindre Skjevdal

Den siste veien i Illmanndalen var helt magisk. Hodet spilte på lag med kroppen. Roen, luktene, synet. Jeg kjente at her vil jeg være for alltid! Det er litt vanskelig å forklare den følelsen jeg får. Det er som et helt annet liv. Når jeg flyter bortover stiene, på steinene, over bekken. Det jeg kjenner, er at dette ligger mitt hjerte nært. Jeg gleder meg til flere turer i Rondane.