Innkjøp

Er det ikke sånn at bloggere kommer med dagens outfit og innkjøp og alt som er? Vel, jeg tviler på at det gjelder friluftsutstyr. Jeg er en av de som ikke bruker lønna på trendy klær, sko, smykker og sminke. Jeg kan riktig nok bruke den på klær - turklær. Jeg er i ekstase når jeg endelig har fått kjøpt meg ny sekk, sovepose, tur-dupeditter eller hva det skulle være. Og jeg vil helst ut på tur med en gang jeg har kjøpt inn noe. Så her er dagens fangst:

fjellrevenshop.no

Denne jakka har jeg siklet på lenge! Siden i sommer tror jeg. Jeg har lenge ønsket meg utstyr fra Fjellreven. Nå hadde jeg gjort så mye research på denne Fjellreven Keb jakken, at jeg ikke kunne dy meg lenger. Nylig bursdag og litt ekstra penger i kassa - turen gikk rett til Fjellreven-butikken i Karl Johans gate! Med vann- og vindavvisende G1000, stormhette, slitesterkt stoff og stormhette, er denne jakka perfekt til fjellturene mine. 

Jeg digger de høye store lommene - det gjør det perfekt å bruke hofte-beltet på sekken uten at det gnager eller klemmer noen steder. 

Fjellbeth må jo ha Fjellreven

Jeg måtte også en tur innom bokhandleren i dag. Der fikk jeg med meg et par skatter jeg gleder meg til å begynne å lese!

Denne dama er ikke bare ett av mine store forbilder, hun er rett og slett helt rå. Jeg må innrømme at jeg har begynt på denne boka allerede. For ei dame! All ære og respekt til Cecilie Skog og alt hun har opplevd. 

Jeg er ikke bare glad i toppturer, jeg er glad i Norge generelt, så denne boka måtte bli med meg hjem. Jeg gleder meg til å ta denne i bruk for å planlegge flere toppturer. Her er det mange drømmeturer!

I morgen reiser jeg på hytta med Fjellreven-jakke, Cecilie Skog i sekken og langrennsskiene. Det blir helt fantastisk å komme seg ut på tur nå. Ønsker alle en riktig god påske! 

Natt i naturen

2015 var friluftslivets år, og den 5.september var det klart for en natt i naturen, en utfordring der flest mulig skulle sove ute. Jeg prøvde å få med meg noen, uten hell. Søren heller, jeg som ville sove ute. Så da gjorde jeg det, alene.

Jeg hadde nettopp kjøpt meg nytt telt, og fikk en gylden mulighet til å teste det. Naturen var min nærmeste nabo der jeg bodde før, så kun 20min kjøretur unna fant jeg et fint sted. Jeg satt bilen ved en vei, og gikk inn en sti. Jeg hadde nemlig hørt det skulle være en liten foss i nærheten. Sekken var tyngre enn jeg noen gang hadde kjent, men turen var ikke så lang.

Tørbustifallet

Fossen fant jeg! Så var det å finne teltplass. Jeg gikk et lite stykke unna fossen, den suste tross alt ganske mye. Teltet fikk jeg opp uten noe tull, på myk og deilig lyng. Det var veldig enkelt å sette opp, og utrolig god plass. 1 person i et 3-mannstelt er ganske luksus. 

Teltet er et Helsport Fjellheimen Superlight 3 Camp. Jeg kjøpte teltet fordi det er så utrolig lett og tar liten plass, til tross for at det er for 3 personer. Med sine knappe 2kg (inkludert plugger!) er det veldig greit å ha på ryggen. Jeg lagde litt middag og gjorde det koselig. Og så kom nattens mørke. 

Dette var min første tur alene, og det surret mange tanker. Er dette bare gøy, eller er det egentlig litt ensomt? Er det litt skummelt med mørket? Vil jeg være redd for om det kommer noen? Etter mange tanker i teltet, og fossen og vinden som suste rundt, så kom jeg fram til at det bare var fint. Jeg hadde en god følelse hele veien. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å fullføre. Jeg sover jo alene hver natt hjemme, hvorfor skulle dette være noe mer skummelt? Fordi det er ute? Nei, det gjør det bare mer fint. Det er jo ute jeg trives best. Alle lydene rundt, luktene...alt føltes bare så fint. Ute er jeg trygg.

Jeg sov overraskende godt, til tross for mye sus. Neste gang skal jeg nok ikke legge meg så tett inntil en foss. Da jeg våknet var kl rundt 7, og det var helt fantastisk å gå ut av teltet til soloppgangen. Lyset rundt var så flott. Det er noe spesielt med å være oppe og ute i naturen tidlig om morgenen. 

Takk for en natt i naturen!

En natt i naturen er noe jeg anbefaler alle å prøve, eller generelt gjøre oftere. Alene eller sammen med noen. Kanskje bare på en hverdag? Det er så enkelt å bare dra ut, og man trenger ikke å dra langt :) God tur!

DNT ung BaseCamp

Ett av mine desidert beste minner fra 2015, er Basecamp med DNT ung. Jeg vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne når det gjelder DNT, de har gitt meg så mye det siste året. Både venner og opplevelser for livet.

Basecamp er ett av DNT ung´s største arrangementer, selve høydepunktet. En liten uke på Tungestølen i Luster kommune, Sogn og Fjordane. Jeg hadde null peiling da jeg meldte meg på, annet enn at jeg ønsket å bli kjent med flere frilufts-entusiaster. Det måtte jeg jo finne her! Følelsene var blandet før turen. 6 dager på en camp på Tungestølen med 50 mennesker jeg ikke kjenner? Hva slags folk er dette? Kjenner alle hverandre fra før, også kommer jeg som den outsideren uten noe særlig erfaring? Åneida, det viste seg å ikke være noe problem. De fleste var ukjente for hverandre, men det tok ikke lang tid før det ble stiftet gode bekjentskaper.

Det hele startet med en ganske lang busstur fra Oslo. Rundt 8 timer tror jeg det ble. Da vi kom fram ble vi delt inn i lavvo-lag. Vi var 8 stk som ble godt kjent i løpet av uka. Den første dagen gikk til bli-kjent-leker, grilling og mye mingling. Campen hadde satt opp en tentipi som skulle være vårt samlingspunkt gjennom uka. Der ble det mange hyggelige stunder rundt bålet, med god mat og god prat. Det skulle vise seg at vi var her ganske mye - det regnet tross alt hele uka.

The Crib

Ja, det regnet og det regnet. Men jeg har aldri i mitt liv brydd meg så lite om regn som her. Stemningen var helt fantastisk uansett, og humøret var på topp til enhver tid. Nok om regnet. Den siste dagen kom sola, så vi fikk hilse på den til slutt. 

Dag 2

Denne dagen hadde vi multisport-løype. Vi konkurrerte i lavvo-lagene våre. Det var oppgaver i alt mellom himmel og jord. Samarbeidsoppgaver, rappellering, klatring opp en presenning med en god dose såpe på...og hvis noen ønsker å dra på denne turen, skal jeg ikke avsløre for mye. Annet enn at det var grisegøy! Resten av dagen hadde vi besøk av Norsk Folkehjelp som lærte oss litt førstehjelp for turer utenfor allfarvei. Nå var vi klare for resten av uka!

Vått, men flott!

Dag 3
De resterende dagene var litt opp til hver enkelt. Vi hadde mange aktiviteter og utflukter å velge mellom, og vi fikk velge en aktivitet for hver dag. Dag 3 ble klatring for min del. Jeg hadde kun testet å klatre inne for mange år siden, men aldri ute. Til tross for regn, gjørme og glatte forhold i veggen, ble det en fin opplevelse. Jeg skal innrømme at jeg kjente beina dirre bra et stykke opp. Det er noe som føles unaturlig med å henge i en vegg. Men jeg fikk pushet meg selv, og var fornøyd med det. Vi hadde forresten med oss veldig flinke instruktører! DNT har mange dyktige mennesker som er med og gjør oss trygge på turene.

Dag 4
Dette var den ene dagen det var meldt sånn passe greit vær, altså oppholdsvær. Og det var spesielt én aktivitet jeg skulle melde meg på. Det var en riktig dag for å ta det valget. Nemlig bre-tur. Tungestølen ligger ganske nær en del av Jostedalsbreen. Det var lett å se med det nydelig blå-grønne vannet vi var omringet av. Vi gikk noen kilometer i en dal før vi kom til breen. Så var det på med stegjern, sele, hjelm og isøksa i hånda. Vi startet like så godt med en oppoverbakke. Det var morsomt å se hvordan vi stadig ble tryggere, fra å tråkke veldig hardt ned for hvert skritt for å sikre at vi satt fast, til å senere på dagen vandre rolig på isen. Men følelsen av å gå på bre var veldig spesiell. Tanken på at det er en flytende masse som har vært der så mange år. Vi gikk i taulag og måtte krysse en del sprekker, som var ganske spennende i seg selv. Vi kom fram til et område vi fikk utforske litt selv. Vi øvde på å gå bortover i en bakke, og på å bruke stegjernene riktig. Dessverre ville ikke stegjernet på min høyre fot sitte på, så det løsnet nesten hele tiden. Og når du står med foten rett nedover i en bakke og mister festet, så mister man også litt tilliten til utstyret. Jeg var derfor litt ekstra spent da vi skulle is-klatre. Men jeg skulle prøve for det. Stegjernet løsna igjen - men jeg kom meg opp! Vi var heldigvis godt sikret. Alt i alt var denne turen helt fantastisk, og det ga mersmak. Jeg skal definitivt på bre igjen!

Tor og Odin

Er ikke dette vakkert, vet ikke jeg!

Dag 5
Kroppen blir sliten av å være så mye i aktivitet. Den siste aktivitetsdagen valgte jeg kano-padling. Noe jeg heller ikke har gjort spesielt mye av. Vi syklet et stykke til kanoene, og hadde en rolig og fin dag på vannet. Vi koste oss rundt bålet, lekte stiv heks i kano (ja, det går an...) og testet elve-padling. En morsom og litt mer avslappende dag. Vi avsluttet på lokalbutikken med dekning og en is.

Det er en utfordring å padle over trær - men vi kom over! Foto: Martin Hauge-Nilsen

Dette var campens siste kveld. Vi fikk besøk av en eldre dame fra området som fortalte oss flotte historier, og vi fikk servert nydelig spekemat og rømmegrøt. En skikkelig kosekveld! I tillegg fikk hvert lavvo-lag i oppgave å lage litt underholdning. Vi lagde en sang som oppsummerte uka, og det ble utrolig gøy. 

Dag 6

Denne dagen gikk til å pakke ned hele campen. Sola kom fram, vi tørket opp og fikk nyte det siste synet av Tungestølen for denne gang. Det var flere ganger jeg måtte stoppe opp og se rundt meg. Herlighet for et sted. Jeg kjente en følelse av at jeg ikke ville hjem. Selv om jeg var sliten, ikke hadde dusjet på huskerikkehvorlenge, og ikke hatt dekning eller vært tilgjengelig på telefon, så ville jeg ikke hjem. Det er alltid den følelsen jeg får når jeg har det bra på tur. Jeg vil bare være der. Jeg har ikke innrømmet dette til så mange, men det kom en tåre eller to i øyenkroken. Alle opplevelsene, vennskap jeg hadde stiftet, stedet. Alt var bare så utrolig vakkert. Hit skal jeg tilbake. 

Foto: Martin Hauge-Nilsen

Tusen millioner takk til DNT ung for et helt fantastisk arrangement. Jeg møtte mennesker med like interesser som meg, fikk venner jeg har god kontakt med den dag i dag, og opplevelser jeg aldri vil glemme. Jeg kommer aldri til å angre på at jeg meldte meg på dette, og anbefaler ALLE til å gjøre det samme! Basecamp blir arrangert for flere aldersgrupper, og dette var 19-30. Så har du bikket 30 år har nok toget gått som deltaker. MEN DNT har mange andre flotte arrangementer og turer for alle aldere! Bli med på tur!!

Rondane 2015

Jeg hadde to turer til Rondane i 2015. På kartet var turene ganske identiske, med unntak av to topper på den første turen, og veien rundt toppene på den andre turen. Følelsesmessig var de to turene veldig ulike.

Første tur var i juli. Vi startet på Spranget og gikk til Rondvassbu der vi overnattet. Dagen etter gikk turen over Vinjeronden (2045moh) og Rondeslottet (2178moh) og til Bjørnhollia for en ny overnatting. Siste dag gikk vi gjennom Illmanndalen og tilbake til Spranget. Det er en utrolig flott tur med helt nydelige omgivelser!

Ut.no

Vinjeronden

Rondeslottet

Været var helt nydelig! Og på toppen av Rondeslottet, som er Rondanes høyeste topp, kjente jeg at jeg ville være der for alltid. Jeg følte nesten at jeg var på toppen av verden. Det var en veldig fin tur :)

...helt til jeg gikk en tilsvarende tur oktober samme år. 

UT.no

Rondane ekspress. En noe enklere tur, men lenger. Her gikk vi over 5 mil! Denne turen går rundt toppene, men fjellfølelsen er absolutt tilstede. Av de turene jeg har opplevd så langt, er dette den turen som sitter sterkest i minnet, fordi det ga meg et enda nærmere forhold til tur og friluftsliv. På denne turen hadde jeg med meg tre venner jeg møtte gjennom DNT ung, fantastisk flott selskap! Og det tror jeg er en av de faktorene som gjorde turen hakket bedre enn sommerturen. Selskapet på tur. Det har mye å si. Sommerturen var flott, men jeg følte jeg kjempet meg opp fjellet alene. Høstturen var bedre, fordi vi var en gjeng som støttet hverandre, ventet på hverandre og gikk turen sammen. 

På denne turen tar man egentlig båt den første biten, men den hadde sluttet å gå for sesongen, så da tok vi beina fatt. Motbakkene var tunge og syra kom fort. Hodet ville, men beina bare streika. I motsetning til hva som ville skjedd tidligere, gikk det aldri utover humøret. Hodet ville så mye at det ikke gjorde noe. Og selskapet var så bra at de venta på meg hele veien. Det gjorde hele turen mye bedre for meg. Partier jeg husket var veldig krevende for meg i juli, ble plutselig en lek i september. Men jeg hadde da ikke trent noe særlig utholdenhetstrening siden den turen. Nei, men jeg hadde trent hodet. 

Rondvassbu

Langglupdalen med utsikt mot Rondeslottet

Jeg har blitt veldig glad i Rondane. Høsten er min favoritt-årstid, spesielt i fjellet. Alle de nydelige fargene og det flotte lyset. Jeg trives ikke like godt når det er alt for varmt, så høsten har perfekt temperatur. Bildene taler for seg.

Bjørnhollia  - en veldig trivelig turisthytte!

Illmanndalen

Takk for turen! Foto: Sindre Skjevdal

Den siste veien i Illmanndalen var helt magisk. Hodet spilte på lag med kroppen. Roen, luktene, synet. Jeg kjente at her vil jeg være for alltid! Det er litt vanskelig å forklare den følelsen jeg får. Det er som et helt annet liv. Når jeg flyter bortover stiene, på steinene, over bekken. Det jeg kjenner, er at dette ligger mitt hjerte nært. Jeg gleder meg til flere turer i Rondane.

Inngangen til fjellheimen

Som fjellgeit er jeg ganske fersk. Jeg hadde min første ordentlige fjelltur sommeren 2014. Med en liten redsel for å fornærme Trysilfjellet, så må jeg allikevel få si at dette ikke telles som en ordentlig fjelltur. Det var først da jeg gikk Besseggen at jeg så de virkelige toppene. Jotunheimen er ganske så fantastisk. Jeg ble forelsket ved første blikk. Jeg tok bilder ut bilvinduet lenge før vi i det hele tatt nærmet oss.

Besseggen er vel en av de mest gåtte og kjente turene i Norge. Og med god grunn. Men jeg ble tatt skikkelig på senga. Denne turen overrasket meg, og jeg ante ikke hva jeg hadde i vente. Jeg hadde kun hørt om denne turen, og husker jeg var litt misunnelig da naboskolene på ungdomsskolen fikk gå denne turen. Men det bagatelliserte Besseggen for meg. Ungdomsskoleklasser gikk turen som blåbærtur i mine øyne. Det kan vel ikke være noen sak, tenkte jeg. Jeg tror jeg sov et par timer i teltet natten før. Spent på hva jeg hadde i vente. Prøvde å forberede meg på noe jeg ikke hadde peiling på. 

De første hundre meterne var grisetunge for meg. Jeg har aldri drevet med noen form for kondisjonstrening, og i hvert fall ikke motbakker. Jeg ble litt spent på hvordan det egentlig skulle gå. Men synet var så vakkert, at jeg holdt humøret oppe. Humøret mitt har det med å synke drastisk når jeg blir sliten, så jeg var egentlig forberedt på å bli sur, lei og ble redd for at turen ikke skulle bli en god opplevelse. Men akkurat der overrasket jeg meg selv. Etter 6t og 45min var humøret mitt alt for bra til å være en sliten Anne Elisabeth med få timer søvn og lite energi i kroppen. Det tror jeg handler om min gjemte kjærlighet for friluftsliv. Fjellbeth kom fram i lyset! Det er jo dette jeg skal drive med. 

Etter omkring 5t med motbakker, kom vi til høydepunktet. Eggen. Jeg lurte flere ganger på om vi allerede hadde passert selve eggen. Til jeg så den. Du vet når du bare begynner å le fordi det er så surrealistisk? Skulle jeg liksom OPP DIT? Kroppen verket. Men jeg var klar. Turen over var luftig. Til høyre var det flere hundre meter ned til Gjende, vannet på den ene siden, og et stykke ned til Bessvatnet på den andre siden. Jeg begynte å lure på om det egentlig var lov til å ha sånne turer tilgjengelig uten sikring. Jeg så for meg ett feiltrinn, så var det takk for meg. Jeg vet jeg overdriver, for det er mye bredere enn det føles ut som. Men for ei som aldri hadde gått en ekte fjelltur før, var dette ganske ekstremt. Jeg klamret meg fast i steinene og klatret oppover. Og så litt nedover. Tankene gikk i: herregud så kult! Herregud jeg kommer til å dø. Herregud så slitsomt. Herregud så vakkert. Skrekkblandet fryd kalles det vel. Det var rett og slett noe av det råeste jeg hadde opplevd. Jada greit, så har jeg ikke opplevd så mye rått. Men dette var bare så utrolig fantastisk. 

Det synes kanskje ikke, men jeg smiler ganske bredt.

Med lite erfaring, lærte jeg også flere ting. Jeg hadde tydeligvis veldig gode sko, for turen var gnagsårfri. Jeg elsker fortsatt de skoene, selv om de ble kraftig slitt etter én tur. Mitt favoritt-par. Jeg lærte at sola steiker bra på fjellet midt på sommeren, selv om man ikke kjenner det. Bruk med andre ord høy solfaktor! Denne turen går man med sola på samme side hele veien. Jepp, jeg var ganske rød på høyre side høyre legg, og høyre side venstre legg. Ett år senere hadde jeg fortsatt skille. Vi hadde ikke tursekk, men skolesekk. Det kjøpte jeg kort tid etterpå. Man får aldri nok vann. Det er noe dritt å gå tom halvveis på turen. Ble heldigvis ikke dårlig av fjellvannet som sildret litt her og der. 

Min største og viktigste erfaring videre, er dette. Kroppen tåler mer enn man tror. I en hvilken som helst annen setting, ville jeg gitt meg i første motbakke på denne turen. Det at min svake kropp uten utholdenhet greide denne turen, sier litt om hva man egentlig klarer. Det er noe jeg bruker nesten daglig per dags dato, spesielt under trening. Det første som stopper deg, er hodet. Hodet er mitt viktigste redskap, som jeg har lært meg å jobbe mye med. Mine senere fjellturer har vært enda bedre, men det tror jeg handler om at min mentale styrke har forbedret seg veldig bare det siste året. Men det er en helt annen historie!

Dette er meg

Velkommen til min friluftsblogg! Jeg må innrømme at jeg har startet mange blogger opp igjennom. Jeg elsker å skrive, og har sikkert flere bøker til sammen på min lille 13" macbook. Men etter at min kjærlighet for friluftsliv oppstod, følte jeg en plutselig trang til å dele denne gleden med flere.

Jeg har nå nådd 24 år på jorda, har en bachelor som førskolelærer (barnehagelærer), bor i dag i Oslo og jobber som pedagogisk leder i barnehage.

Jeg har alltid vært glad i å være ute. Minnene er mange og gode fra fjellturer i Trysilfjellet, på beina og på skiene. Men jeg må vel si, at mamma og pappa, dere har vel ikke akkurat dratt meg ut i skogen og opp fjelltoppene. Når jeg tenker på de turene jeg hadde da jeg var liten, så tenker jeg på min kjære mormor. Min spreke mormor som tok meg med opp på toppene. Jeg kan heller ikke skryte av å være oppvokst med friluftsinteresserte venner. Så nei, jeg er ikke oppvokst med fjellturer, teltturer, fisketurer, kanoturer...men jeg tror jeg alltid har hatt en brennende interesse for det, langt der inne et sted. Og nå, NÅ har fjellbeth blomstret!

Minimeg + Trysil = sant

Dette blir et sted jeg deler turene mine, og mine tanker rundt det å være på tur. Den frihetsfølelsen som dukker opp når man går langs fjellstiene. Svever over innsjøene i en kano. Stillheten. Luktene. Drømmene.