Besseggen er vel en av de mest gåtte og kjente turene i Norge. Og med god grunn. Men jeg ble tatt skikkelig på senga. Denne turen overrasket meg, og jeg ante ikke hva jeg hadde i vente. Jeg hadde kun hørt om denne turen, og husker jeg var litt misunnelig da naboskolene på ungdomsskolen fikk gå denne turen. Men det bagatelliserte Besseggen for meg. Ungdomsskoleklasser gikk turen som blåbærtur i mine øyne. Det kan vel ikke være noen sak, tenkte jeg. Jeg tror jeg sov et par timer i teltet natten før. Spent på hva jeg hadde i vente. Prøvde å forberede meg på noe jeg ikke hadde peiling på.
De første hundre meterne var grisetunge for meg. Jeg har aldri drevet med noen form for kondisjonstrening, og i hvert fall ikke motbakker. Jeg ble litt spent på hvordan det egentlig skulle gå. Men synet var så vakkert, at jeg holdt humøret oppe. Humøret mitt har det med å synke drastisk når jeg blir sliten, så jeg var egentlig forberedt på å bli sur, lei og ble redd for at turen ikke skulle bli en god opplevelse. Men akkurat der overrasket jeg meg selv. Etter 6t og 45min var humøret mitt alt for bra til å være en sliten Anne Elisabeth med få timer søvn og lite energi i kroppen. Det tror jeg handler om min gjemte kjærlighet for friluftsliv. Fjellbeth kom fram i lyset! Det er jo dette jeg skal drive med.
Etter omkring 5t med motbakker, kom vi til høydepunktet. Eggen. Jeg lurte flere ganger på om vi allerede hadde passert selve eggen. Til jeg så den. Du vet når du bare begynner å le fordi det er så surrealistisk? Skulle jeg liksom OPP DIT? Kroppen verket. Men jeg var klar. Turen over var luftig. Til høyre var det flere hundre meter ned til Gjende, vannet på den ene siden, og et stykke ned til Bessvatnet på den andre siden. Jeg begynte å lure på om det egentlig var lov til å ha sånne turer tilgjengelig uten sikring. Jeg så for meg ett feiltrinn, så var det takk for meg. Jeg vet jeg overdriver, for det er mye bredere enn det føles ut som. Men for ei som aldri hadde gått en ekte fjelltur før, var dette ganske ekstremt. Jeg klamret meg fast i steinene og klatret oppover. Og så litt nedover. Tankene gikk i: herregud så kult! Herregud jeg kommer til å dø. Herregud så slitsomt. Herregud så vakkert. Skrekkblandet fryd kalles det vel. Det var rett og slett noe av det råeste jeg hadde opplevd. Jada greit, så har jeg ikke opplevd så mye rått. Men dette var bare så utrolig fantastisk.
 |
| Det synes kanskje ikke, men jeg smiler ganske bredt. |
Med lite erfaring, lærte jeg også flere ting. Jeg hadde tydeligvis veldig gode sko, for turen var gnagsårfri. Jeg elsker fortsatt de skoene, selv om de ble kraftig slitt etter én tur. Mitt favoritt-par. Jeg lærte at sola steiker bra på fjellet midt på sommeren, selv om man ikke kjenner det. Bruk med andre ord høy solfaktor! Denne turen går man med sola på samme side hele veien. Jepp, jeg var ganske rød på høyre side høyre legg, og høyre side venstre legg. Ett år senere hadde jeg fortsatt skille. Vi hadde ikke tursekk, men skolesekk. Det kjøpte jeg kort tid etterpå. Man får aldri nok vann. Det er noe dritt å gå tom halvveis på turen. Ble heldigvis ikke dårlig av fjellvannet som sildret litt her og der.
Min største og viktigste erfaring videre, er dette. Kroppen tåler mer enn man tror. I en hvilken som helst annen setting, ville jeg gitt meg i første motbakke på denne turen. Det at min svake kropp uten utholdenhet greide denne turen, sier litt om hva man egentlig klarer. Det er noe jeg bruker nesten daglig per dags dato, spesielt under trening. Det første som stopper deg, er hodet. Hodet er mitt viktigste redskap, som jeg har lært meg å jobbe mye med. Mine senere fjellturer har vært enda bedre, men det tror jeg handler om at min mentale styrke har forbedret seg veldig bare det siste året. Men det er en helt annen historie!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar